| Article: Regjeringstro Klassekampen? |
 |
 |
 |
|
Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen skriver på lederplass 10. oktober at de fleste nye innstramningstiltakene i asylpolitikken "ikke er rettet mot dem som kommer til landet for å søke asyl" og at det ikke er "retten til å søke asyl eller asylinstituttet som endres". Det er viktig å huske at de fleste asylsøkere som får avslag, er fra landene Afghanistan, Irak, Iran, Tsjetsjenia, Sri Lanka og Palestina, noe som lett kan leses ut av UDIs statistikk. Fengslingene som det nå legges opp til av asylsøkere som har fått avslag, vil følge på en streng vedtakspraksis som i mange tilfeller − og i økende grad − er i strid med FNs anbefalinger. Dette gjelder spesielt Afghanistan, et land hvor Norge er involvert i en krig som Klassekampen for øvrig er meget kritisk til. Tidligere i år fikk vi til og med for første gang en bestemmelse i utlendingsforskriften som er direkte i strid med FN: Afghanere som er fra et krigsområde, skal heretter få avslag under henvisning til at de alle sammen kan bosette seg i Kabul som internflyktninger, uansett om de har ingen nettverk der og trolig har en framtid på gata. Dette er noe FN går tvert imot. Vi er derfor mer enn litt overrasket over at Klassekampen på lederplass legger til grunn at Regjeringens og UDIs beslutningspraksis er helt uproblematisk − at et avslag fra UDI/UNE enkelt og greit er synonymt med at de "ikke har rett til opphold i landet". Ifølge FN har en del av dem faktisk det. Dette betyr at det nye Norge er som følger: Først får du avslag i strid med FN. Hvis du ikke vil lystre og reise, skal vi sette deg i fengsel. Vi skal sette afghanere fra krigsområder i fengsel. Vi skal sette homofile som har flyktet fra Iran i fengsel. Vi skal sette tsjetsjenere som har flyktet fra et ødelagt hjemland i fengsel. Samtidig viser Braanen til at kriteriene for å få opphold på humanitært grunnlag skal skjerpes inn. Det vil si at en del personer som etter dagens strenge praksis ville fått opphold, etter ny og enda strengere praksis skal få avslag og trues med ukes- eller månedsvis i et norsk fengsel, kriminalisert ene og alene på grunn av sin frykt for å reise hjem. Burde ikke denne innstramningen i kriteriene vært en indikasjon på at fengsling ikke er helt uproblematisk? Betegnelsen "opphold på humanitært grunnlag" er for øvrig misvisende, de fleste som per i dag får opphold etter denne bestemmelsen er fra krigsherjede og totalitære stater som Afghanistan, Somalia, Iran, Eritrea og Sri Lanka. Også 4-årsregelen for familieetablering, som Braanen stiller seg klart bak, har noen ganske dramatiske konsekvenser utover hva som nevnes i lederartikkelen. Dette betyr nemlig også at en flyktning ikke kan hente en kjæreste eller forlovede hit fra en flyktningleir eller et konfliktområde. For dem vil dette være å leve i et helvete. Atskillelsen er ikke 4 år, men snarere 6-8, inkludert atskillelse under flukt, saksbehandlingstid osv. Å kalle dette et incentiv til integrering, som regjeringen gjør, synes nokså hardt instrumentelt. Kanskje et perspektiv en kritisk avis på venstresiden kunne gravd litt i? Grenseland - forum for asylsøkere og flyktninger, ved Hashem Jafari, styremedlem Den afghanske flyktningkomiteen (ARC) Hilde Krogh, styremedlem Vergeforeningen |